Viser arkivet for februar, 2010

Er vi villige til å betale bompenger på Være for at trondhjemmerne skal få bedre kollektivtilbud og miljø?

Ved utgangen av mars må alle malvikinger som skal kjøre gammelveien inn til Trondheim betale bompenger på Være. Det må de for så vidt også gjøre når de skal ut av byen. Er du enig i det?

Leder: Ta vare på laksen

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har kuttet i fiskesesongen fra og med årets fiskesesong. Det betyr at alle de ihuga laksefiskerne i Homla må være ferdig med å sikre seg røkelaksen allerede 15. august. I tillegg blir det innført kvoter for fangst, og ingen kan ta med seg mer enn en laks eller sjøørett hjem etter en dag i elva. Det gjelder for øvrig også alle andre lakseelver i Trøndelag, men de største elvene beholder lengden på fiskesesongen.

Den norske villaksen har utkjempet en tøff kamp i lengre tid, og det er nå på tide at de nødvendige grepene tas. De første som må forstå at restriksjoner er eneste utvei, bør være fiskerne selv. Inntrykkene vi sitter igjen med, er at de er med på dugnaden for å berge elvesølvet. Også eierne av valdene, de som sitter igjen med inntektene av laksefisket, må også innse at de må senke sine krav til inntjening en periode. Nå er vel ikke inntektene det som styrer fisket i Homla. Heldigvis har fiskeutvalget i Malvik Jeger og Fiskeforening samme intensjon som Fylkesmannen – å berge villaksen.

Men vi mener at sentrale myndigheter bør foreta seg mye mer enn å regulere kvoter og fisketid. Rundt hele den norske kysten drives det med oppdrett av laks, og deres næringsvirksomhet er en direkte årsak til at den norske villaksen er truet. Vi har de siste årene opplevd en mengde med rømninger fra diverse anlegg, og vi er redd for at det finnes mørketall vi aldri får vite om. Vi tror en enda tettere oppfølging og kontroll av oppdrettsanleggene, vil være like nødvendig som å regulere selve fisket. Rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettsanlegg er et stort problem for våre lakseelver, og da må de som lager reglene kunne sette inn de tiltak som er nødvendig.

Myndighetene gjorde for noen år tilbake et tiltak for å berge laksen ved å minske garnfisket etter laks rundt våre lakseelver. Dette gikk bedre enn mange hadde forventet og viser at det nytter om man satser på felles forståelse. Dialog mellom fiskere, oppdrettere, grunneiere og fiskeforvaltning er helt nødvendig, og samarbeidet må starte nå.

Skjer ikke det, kan vi snart få en situasjon der det må innføres catch-and-release. Det er det vel ingen som har et ønske om. I hvert fall ikke alle de fiskerne som i løpet av årets sommermåneder har et mål om å sikre seg et prakteksemplar som kan bli et fantastisk måltid senhøstes eller til jul.

Leder: Våre lokale vinnere

Det er OL i kanaler nå om dagen, og heller ikke i MB unngår du å bli minnet på om at det foregår et idrettsarrangement i Canada for tiden. Etter en litt treg start, der de norske på rekke og rad fikk stang ut, har det løsnet litt. Både onsdag og torsdag kveld ble det jubel, og med tre norske gull er vi tilbake på sporet. Det som er litt spesielt med disse tre gullene, er at alle vinnerne er trøndere. Ja, Tora Berger er trønder i dag, bosatt i Meråker og med far fra Trøndelag.

Det jubles på Rognes, det jubles i Trondheim og i Meråker. Det er her gullvinnerne hører hjemme til daglig. Det er her de har blitt glade i idretten sin, og uten innsatsen som er lagt ned i lokalsamfunnene rundt omkring, hadde Norge aldri fått gullvinnere i Vancouver. Malvik er også representert med en deltaker i OL, og selv om Lisa Wiik ikke lyktes hundre prosent i halfpipen, er det ingen tvil om at hun er et produkt av det gode idrettsmiljøet her i Malvik. Kanskje kan den neste Petter, Marit eller Emil være medlem i Hommelvik IL eller Malvik IL.

Men selv om det er Vancouver og OL som har størst fokus blant folk nå, presteres det også på hjemmebane. Forrige helg Midt-Norsk i langrenn arrangert på Jervskogen, og flere lokale løpere gjorde det meget bra. Å være best i verdens beste skikretser, forteller oss at det finnes muligheter også her i Malvik. Vi hører stadig om malvikinger som hevder seg meget godt i sine idretter, også idretter som tradisjonelt ikke har hatt så godt fotfeste her i kommunen. Det viser at våre ungdommer er allsidig og dyktige. Kanskje kan en ny malviking stå på startstreken i kommende OL, selv om mesterskapet i russiske Sotsji i 2014 nok kommer vel tidlig.

Leder: Trenger vi ny veg?

I forrige uke inviterte Malvik kommune alle til å få et innblikk og mer informasjon om hvilke alternativer det jobbes med i forhold til veg mellom Hommelvik og Sveberg. Politikerne i kommunestyret har allerede satt av penger på investeringsbudsjettet for denne vegen, og det er ingen tvil om at kommunens folkevalgte har et stort ønske om å knytte befolkning, næring og det offentlige på disse to tettstedene tettere sammen.

Men selv om politikerne og helt sikkert de næringsdrivende også ønsker denne vegtraseen velkommen, er det ingen tvil om at Malvik kommune vil møte på en del utfordringer i det arbeidet de nå har startet. For det første er det ikke enkelt å finne en trase som vil tilfredsstille stigningsgraden, slik at vegen får den standarden den er tiltenkt. Videre må de ta hensyn til alle grunn- og huseiere som eventuelt blir berørt at byggingen. Det siste som, som kanskje blir det vanskeligste, er regningen som vil komme. Den vil bli høy, og kostnadene pr. meter vil ligge langt over det som er normalt.

Vi mener at folket både på Sveberg og i Hommelvik er tjent med å få en ny veg mellom de to tettstedene. Det vil knytte folk og næringsliv tettere sammen, ikke minst med tanke på fellesskapet befolkningene har på fritiden. De fleste på Sveberg har, særlig den yngre garde, har sine fritidsaktiviteter i Hommelvik. I planene til kommunen er det lagt inn en gang- og sykkelveg langs den planlagte vegen. Den tror vi kan bli like nyttig som selve vegen for å knytte stedene tettere sammen. Det å sykle ned Dalavegen og Grønberg eller langs motorveien er ikke noe som er å anbefale for noen som helst.

En annen ting er hvordan en ny veg mellom Sveberg og Hommelvik vil gi utslag for handelsnæringen i Hommelvik. Vil folk nå heller ta turen opp til Sveberg for å handle og gjøre andre ærend, eller vil de fortsatt være tro mot ”sine” butikker her i Hommelvik. Vi har i hvert fall ingen tro på at folk på Sveberg vil kjøre ned til Hommelvik for å legge igjen kroner og øre her.

gjenstår spørsmålet om Malvik kommune vil få igjen for det de måtte bruke av kroner for å anlegge en ny veg mellom Sveberg og Hommelvik. Noen endelig sluttsum for et slikt prosjekt er ikke kommet på bordet enda, men det er ingen tvil om at det vil koste penger. Kommunen har en veg allerede i dag, men som kanskje ikke blir benyttet til det formålet som kommunen mener den nye vegen vil gjøre.

Mye arbeid gjenstår og det vil nok uansett gå noen år før vi kan ta den nye vegen i bruk. Kjærkommen vil den være, men vi er ikke så sikre på at dette er det viktigste Malvik kommune bruker pengene sine på.

Demokratisk underskudd?

Stjørdals-Nytt benytter både redaksjonell spalteplass, gjennom en (nesten) helsides artikkel, og lederplassen til å kritisere Malvik kommune etter at kommunestyret mandag 25. januar besluttet, med 29 mot 2 stemmer, å avstå fra å delta i et felles tjenestesenter for IKT i Værnesregionen.
For å ta det første først; det er underlig å se at en avis, som så til de grader blander kortene når det gjelder objektivitet, kritiserer Malvik kommune og kommunestyret for mangel på demokrati.
For at lederskribenten påstår at det er demokratisk underskudd å forholde seg til et vedtak som 29 av 31 representanter stemmer for, er så sin sak. Det underlige er at forfatteren av den redaksjonelle saken inni avisen, (for øvrig samme person som lederskribenten) også tillater seg å være både aktor og dommer når han velger å bruke presseblokka til å fremme sine personlige meninger.
Referenten kommer blant annet med en rekke utsagn som presenteres som en blanding av påstander og spådommer, for eksempel: ”Aldri har et kommunestyre så til de grader latt seg overkjøre av en rådmann”. ”Vi trodde de folkevalgte hadde makta” og ”Morgendagen kommer – også for Malvik kommune”.
Ja, morgendagen kommer for alle kommuner. Og vi skal bruke både morgendagen og øvrige dager på å arbeide med løsninger som er til det beste for Malvik kommune og dens innbyggere. Det betyr i mange sammenhenger tett samarbeid med andre kommuner. I andre sammenhenger individuelle løsninger.
Malvik kommune er ingen solospiller i verken Trondheimregionen eller Værnesregionen, selv om Stjørdals-Nytt gjør sitt beste for å spre det inntrykket. Faktum er at Malvik kommune aldri før har samarbeidet med så mange om så mye. Eksemplene er mange, for eksempel legevakt, brann og redning, barnevernsvakt, lønn og regnskap, fakturering , interkommunal arealplan(IKAP), Strategisk næringsplan for Trondheimsregion, hvor 3 av 6 kommuner i Værnesregion er med.
Som det tydelig fremgikk på kommunestyrets møte, er det ikke slik at Malvik kommune avviser ethvert samarbeid innenfor IKT-området. Rådmannen i Malvik – og 29 av 31 representanter i kommunestyret – har derimot sagt at vi nå ikke ønsker å slutte oss til planen om et felles tjenestesenter for IKT i Værnesregionen. Malvik kommune har altså tillatt seg å være uenig i modellen som Værnesregionen legger for IKT-arbeidet, fordi vi ikke tror at dette er den beste løsningen i forhold til behovene for oss i Malvik.
Stjørdals-Nytt har hengt seg opp i at rådmannen i Malvik ønsker å beholde mer styring over IKT-ressursen i Malvik selv, fremfor å flytte ansvaret over i et tjenestesenter hos en vertskommune. Det er flere, og forholdsvis enkle, grunner til dette. Den åpenbare er at Malvik kommune i dag benytter IKT-ressursene til langt mer enn bare operative, IKT-tekniske spørsmål. For å ta et eksempel: IKT er med for fullt når Malvik kommune i disse dager arbeider med strategier og planer for framtida gjennom samfunnsdelen i ny kommuneplan.
IKT er en svært viktig del av arbeidshverdagen til svært mange mennesker, også i Malvik kommune, og i dag består IKT-avdelingen i Malvik kommune av cirka tre årsverk. Disse representerer en uvurderlig kompetanse og kunnskap som både rådmannen og et overveldende flertall i kommunestyret ser behovet for å beholde. Både i forhold til løpende, operative utfordringer i hverdagen, men også for de lange linjer i samfunnsbyggingen. Vi tror vi best greier dette ved å opprettholde IT som en del av vår egen organisasjon.

Det er flott at media følger Malvik kommune nært og tett, og saklig kritikk og uenighet om veivalg er naturlige ingredienser i et levende lokaldemokrati. Men å hevde at Malvik kommune lider av et demokratisk underskudd, fordi 29 av 31 representanter i kommunestyret har gjort seg opp en mening om hva som er til Malviks beste, er et bomskudd som Stjørdals-Nytt bør holde seg for god til for fremtiden.