Leder: Spillet om Djupvasskaia
Djupvasskaia har en sentral plass i Hommelvik, og det ligger mye historie i det som har blitt produsert på kaianlegget midt i sentrum. Aktører på kaia har gitt mang en arbeidsplass i årtier, men tidene forandrer seg. Aktiviteten er fortsatt stor på anlegget, men det er i dag flere andre bedrifter i bygningsmassen enn de som jobber med båter og innenfor tradisjonell industri. For ett år siden avslo kommunestyret i Malvik planforslaget fra Metallco til en ny reguleringsplan for store deler av kaianlegget. Begrunnelsen den gang var at deres planer ville skape for mye støy, og ulempene for de rundt Djupvasskaia ville bli for stor. Avslaget ble sendt med en rekke krav til driften og med klar beskjed om dette var ufravikelige krav. Metallco syntes allerede da at dette var veldig strenge krav, men valgte å gjøre det de kunne for å tilfredsstille politikernes krav. Ett år er nå gått, og torsdag i forrige skulle politikerne i teknisk utvalg se de reviderte planene for aller første gang, og hva skjer? Jo, et overveldende flertall avviser blankt forslaget, uten noen annen grunn enn at Metallco’s industri ikke er ønskelig på Djupvasskaia. Administrasjonen reagerte spontant på vedtaket etter å ha jobbet sammen Metallco i nesten ett år. Lang tids arbeid virket i løpet av noen minutter som helt fånyttes. Daglig leder i Metallco, Torbjørg Vanvik, har uttalt til MB at hun er forundret over utfallet av behandlingen i teknisk utvalg. Det har hun etter vårt skjønn all grunn til å være. Det har hele tiden vært delt oppfatning om Metallcos virksomhet på Djupvasskaia skal være velkommen, men Vanvik hadde nok håpet på mer forutsigbarhet enn det hun nå opplever. Går vedtaket igjennom i kommunestyret, har Vanvik, ansatte i Metallco og folk fra administrasjonen i Malvik kommunen jobbet forgjeves med en sak i ett helt år. Vi er ikke sikker på at Hommelvik er tjent med at Metallco får drive med skrapjernsforedling midt i sentrum. Men vi synes Metallco fortjener å bli behandlet på en fair måte. Vi ser ikke bort i fra at politikerne trodde de skyhøye og strenge kravene de stilte for ett år siden ville skremme bort Metallco. Vanvik & co ble ikke skremt, og dermed fikk de samme politikerne et alvorlig problem. Leder: Bruk hodet i trafikkenForholdene langs våre veger har vært meget vanskelige de siste ukene. Kulde har blitt avløst av regn, før det hele fortsatte med en halv meter med snø. Værprognosene framover tyder på mildvær igjen, noe som helt sikkert vil føre med seg både glatte veger og masse vann i veibanen. De vanskelige kjøreforholdene er med andre ikke over for denne gang. I forbindelse med væromslagene og det dårlige været i det siste, har mange fått problemer langs vegene. En av de siste episodene skjedde mellom Vikhammer og Saksvik mandag ettermiddag, der en utenlandsregistrert bil havnet i fronten på en av Nettbuss sine rutebusser. Heldigvis gikk det bra denne gang, men det er uansett ingen garanti for at det går bra hver eneste gang. Det er flere årsaker til at antallet trafikkuhell har vært stort de siste dagene. Vi som sjåfører har et ufravikelig ansvar om å avpasse farten og kjøreadferd til forholdene, og det er det langt i fra alle som gjør. Mange kjører for fort etter forholdene, og enkelte biler er nok også for dårlig skodd når de kjører rundt i slaps, regn og snø. Like før helga fikk en estlandsk trailer problemer på motorveien, og det viste seg at vedkommende hadde sommerdekk på vogntoget. Det holder ikke mål i vinter-Trøndelag, og uforsvarlig dekkbruk burde vært slått mye hardere ned på. Det gjelder for øvrig ikke bare innenfor tungtransporten, men også blant oss privatbilister. Forskjellen på gode og dårlige dekk kan avgjøre om det skjer en ulykke eller ikke. Men enkelte ganger er det ikke bare sjåførens feil. Folk i Mostadmark har i vinter opplevd vegen ned til Hommelvik som helt uframkommelig enkelte dager. Det og ferdes på en speilblank veg uten grus grytidlig om morgenen, er ikke enkelt. Det er bare å spørre sjåførene på skolebussen, som har opplevd store problemer denne vinteren. De har både vært av veien og kommet kraftig forsinket til skolen. Også mange andre har opplevd at de ikke har kommet seg på jobb til rett tid, rett og slett fordi det ikke har vært forsvarlig å kjøre bil. Så her har de ansvarlige myndighetene et ansvar i forhold til å finne en ordning som gjør at de mest sentrale vegene rundt omkring er kjørbare, også vinterstid. Det gjelder både i forhold til brøyting, strøing og kanskje ikke minst høvling. Vi har full forståelse på at det er hektisk for mannskapene når uværet rammer oss, men det hjelper ikke de som står fast eller ikke kommer seg av flekken. Kanskje burde opplegget omkring vegvedlikehold vært organisert noe annerledes? En kan fordele skyld så mye en vil. Til slutt vil ansvaret hvile på hver enkelt sjåfør. Så bruk hodet når du er i trafikken. Da unngår du overraskelser og alle kommer seg helskinnet hjem. Leder: Vi må ha pusteromFolketallet i Malvik vokser og vokser, og stadig mer av det vi regner som friareal bebygges. De såkalte grønne lungene blir færre og mange av dem blir avspist etter hvert som ting utvides eller nybygg kommer opp. Siste sak på kartet er Malvik kommunes planer om utvidelse av Motrøtunet med enda flere omsorgsboliger. Sentrum Vel har nå kastet seg inn i kampen om friarealene bak Folkets Hus, og bedt kommunen om la dette området være i fred. Vi forstår reaksjonene til Sentrum Vel godt, da det ikke er veldig mange plasser å boltre seg på for folk i Hommelvik sentrum. Friareal for lek, moro og sosiale sammenkomster blir etter hvert en mangelvare for mange tettsteder, og det bør både administrasjon og politikere huske i årene som kommer. Det finnes mange gode eksempler på at friområder for befolkningen er en viktig faktor for trivsel og livskvalitet. Hommelvik og de andre tettstedene i Malvik må ikke bli byer, der folk må forflytte langt for å finne uteareal for lek og aktivitet. Malvik kommune vil få mange prosjekt på sin pult i årene som kommer. Både Trondheim og Stjørdal merker at det er problemer med å finne egnede areal til nybygging, og det betyr at investorene, husbyggere og andre interesserte retter sine øyne mot Malvik. Vi ligger midt i smørøyet og det må vi ta konsekvensen av. Alle som skal bygge noe vil gjerne ha den beste tomta i byen. Men vi tror ikke at det er det riktige i en hver anledning. En fortetting og utbygging på bekostning av våre grønne lunger er ingen andre en de som skal selge husene tjent med. Vi må gi befolkningene nærområder hvor man kan drive med ulike aktiviteter. Det er her den uorganiserte leken hos barn skal foregå, det her lokalsamfunnet kan samles og det er barnehagene og skolene kan drive med fysisk fostring. Jo mer lett tilgjengelig det er, jo lettere er det å ta i bruk arealene til sunn aktivitet. Arbeidet med å gjøre Midtsandtangen til et åpent friluftsområde er godt i gang, og vil helt sikkert være en nyttig tilvekst for alle oss i Malvik. Men et slikt område blir aldri mye brukt av andre enn de som bor i nærheten. Vi trenger områder nært oss, og det må ikke bli slik at vi må sette oss i bilen for å kunne finne på noe utendørs. At skiløyper og organisert idrett legges til fellesanlegg er fullt forståelig, da dette er veldig plasskrevende. Men det er de små løkkene, der guttene og jentene skal spille ball, leke sisten og gå på skøyter vi trenger. Så ta vare på de grønne flekkene vi har. De blir mer og mer verdifull. Har en utbygger stor nok lyst til å etablere seg i Malvik, gjør vedkommende det selv om ikke den indrefileten blir budt fram. Leder: Bredbånd til alle
Tidene da vi blokkerte telefonlinjen for å surfe på internett er for lengst et tilbakelagt kapitell. Nå snakker vi bredbånd, og folk higer etter stadig større hastighet på sine linjer inn og ut av datamaskinene. Bredbånd har blitt allemannseie i løpet av noen få år. Ja, i hvert fall for de fleste. Enda finnes det personer som ikke har den hastighet og kapasitet på linjene som kan oppleves som rimelig. De finnes også i Malvik, selv om problemet er mer utbredt jo lengre ut i grisgrendte strøk vi kommer. Dagens samfunn baserer seg mer og mer på bruk av internett. Banken din får du snart ikke besøke, og alt skal skje via nettbank og bankens andre informasjonskanaler. Det offentlige har lagt opp til en omfattende bruk av interaktive skjema og informasjon legges ut på nettsider., Vi kommer ofte i kontakt med tunge elementer som krever en god hastighet på nettløsningene. De som ikke har bredbånd blir hemmet, og vi går så langt at vi nesten kan kalle dette for diskriminering. Enkeltpersoner har problemer med å få gjort ting i vårt samfunn på grunn av at de ikke har tilgang på bredbåndshastighet på sin internettilkobling. Det er stort sett private aktører som opererer i bredbåndsmarkedet. Konkurrerende selskap graver i samme grøft, der de legger ned de flotteste fiber i kamp om kundene. Men straks kunder utenfor de mest befolkede områdene spør om de kan få bredbånd, blir iveren mindre. Her er det straks mindre gevinst å hente, ja kanskje et tapsprosjekt. Selvsagt må selskapene jobbe ut i fra at de skal tjene penger. Men det burde vært ett eller annet system som hadde sikret at de som bor spredt har mulighet til å få bredbånd uten å måtte legge ut store summer selv. Det offentlige har en sentral rolle i at det norske samfunn har blitt digitalisert, og da burde de kommet sterkere på banen for å sikre alle like muligheter. Heldigvis har Sør-Trøndelag fylkeskommune nå kommet på banen i forhold til å kartlegge alle sorte bredbåndshull her i Malvik og resten av fylket. Det er nok mange andre kommuner som har langt større problemer enn oss her i kommunen. Men nå blir det viktig at dette ikke stopper med kartleggingen. Farten på internett blir ikke større fordi om fylkeskommunen vet at du ikke har bredbånd. Dermed forventer vi at fylket og andre offentlige innstanser nå kommer på banen med penger og føringer, slik at alle i Norge kan få muligheten til bredbånd helt hjem til sin egen datamaskin. Det samme gjelder for øvrig i forhold til dekningen for bruk av mobil. Det blir stadig færre som har fasttelefon, og en mobiltelefon er viktig både for sikkerheten og jobben for mange. Slik Malviks befolkning har fordelt seg geografisk, burde det ikke være veldig vanskelig å gi de aller fleste et signal for å ha den kontakten de trenger med omverdenen, og ikke minst hva omverden forventer av oss. Leder: Må finne en Trondos-løsning
Trondos-sjef Torbjørn Skei satte nok morgenkaffen i vrangstrupen tirsdag, da han via MB sin journalist fikk beskjed om at politikerne i Malvik hadde vendt tommelen ned for leieavtalen som omfatter arealet bak dagens Prix-butikk i Hommelvik. Lange og tøffe forhandlinger hadde ikke ført frem. Det var nok tungt å svelge for en suksessrik og pengesterk samvirkesjef. Flertallet i kommunestyret mente at avtalen var for god for Trondos, og ønsker seg flere penger for å leie ut det aktuelle arealet. Vi kan forstå at politikerne i Malvik ønsker seg penger for at Trondos skal få bruke en meget sentral tomt i Hommelvik. Men de samme folkevalgte må vite at denne tomta ikke er verdt all verden om Trondos-bygget blir stående uten oppussing i tida som kommer. Skal Hommelvik bli det levende kommunesenteret som er ønsket, er det ingen tvil om at Trondos blir en viktig brikke i dette. Trondos har en sterk historie i Hommelvik og bare det burde kanskje tale for Trondos i denne saken. Det er mange år siden Trondos og Malvik kommune startet samarbeidet om utnyttelsen av arealet bak dagens Prix-butikk. Malvik kommune var i starten en sterk partner, som skulle leie store arealer i det store prosjektet Trondos la opp til. Etter hvert trakk kommunen seg helt ut, og Trondos måtte skrinlegge sine planer. Dette sved nok skikkelig for Skei og hans kompanjonger. I så måte har ikke Malvik kommune vært en enkel partner å forholde seg til for Trondos. Vi skal være de første til å være enig med politikerne om at Trondos ikke skal ha noen forkjørsrett her i Hommelvik. Men mener politikerne noe med tankene om et moderne og livskraftig kommunesenter her, må de også legge til rette for aktører som vil utvikle seg i dette området. En ting er det at Trondos og Torbjørn Skei nødvendigvis ikke får det som de vil. Noe helt annet er det om næringslivets oppfatning av Malvik kommune som en vanskelig samarbeids- og forhandlingspartner. Det vil kunne skade kommunen betraktelig og da ikke bare for etableringer og utvikling i Hommelvik. Vårt råd blir derfor å få noen med kunnskap innen opsjoner til å se på saken en gang til. Malvik kommune har ikke råd til at Trondos trekker seg ut, noe vi heller ikke tror de gjør. Hommelvik er viktig for Trondos, og det er helt naturlig at Torbjørn Skei bruker de midlene og mulighetene han rår over i forhandlingene. Leder: Bevar allemannsretten
Er du glad i å gå på ski, opplever du stadig at forholdene blir bedre lagt til rette. Stadig flere traseer får oppkjørte spor, og parkeringsforholdene blir stadig bedre. Det legges rett og slett mer til rette for at du skal komme deg ut og at du får brukt naturen som ligger rett utenfor stuedøra her i Malvik. Dette gjelder for øvrig ikke bare her i Malvik, men i veldig mange kommuner i Trøndelag og resten av landet. Det er mange personer som bruker mye tid og ressurser for å legge til rette. Enkelte steder opplever man nå at kommersielle aktører, idrettslag, grunneiere og utmarkslag ønsker å ta seg betalt for at du skal kunne benytte deg av de oppkjørte sporene de har laget. Men det er stikk i strid med allemannsretten, som friluftsloven baserer seg på. Allemannsretten er en del av vår kulturarv, og det bør være gratis og ferdes i skog og mark så lenge en viser hensyn til andre og grunneiere. Men selv om det ikke er lov til å ta seg betalt for at folk skal ferdes i vår natur, finnes det gode løsninger som kan gi de som legger forholdene til rette en hjelpende hånd. I Selbu, og helt sikkert andre steder, finnes det muligheter for å gi penger til løypekjørere. De kaller det en frivillig løypeavgift, og blanketter finnes i postkasser rundt omkring på de aller fleste utfartsstedene de kjører løyper til. Uten at vi eksakt vet hva som har kommet inn på konto, vet vi at det er mange som har betalt for å få gå i oppkjørte spor, både i solskinn og i snødrev. Allemannsretten er viktig for oss alle. Men det er også opp til oss selv om dette er en rett vi skal få ha i fremtiden. Jo bedre vi ter oss når vi er ute på tur, jo lettere er det å forsvare denne retten til å bruke blant annet turstier og skiløyper helt gratis. Interessen for å utvikle vår utmark blir ikke mindre med årene, og det finnes investorer som er villig til å legge masse penger på bordet for å få kontroll over eiendommer. Derfor er det viktig at allemannsretten bevares, da fokus på fysisk fostring blir større og arealene kanskje mindre. Så ta fram skiene i helga og gå tur helt gratis med god samvittighet. Men skulle du ha lyst til å bidra med noen kroner til de som gjør en jobb hele vinteren med sporkjøring og snømåking, blir de sikkert glad. Det finnes folk som ofrer av sin fritid for at du og jeg skal få det best mulig på vår fritid. Annonse | |||||||||||